Med søppel på tanken
I fremtiden kommer vi til å produsere mer enn noen gang. Av alt - også søppel. I fremtiden kommer vi også til å mangle mye, som for eksempel mat og rent vann. Og energi. I fremtiden er oljereservoarene, som vi i lille Norge kaller «vårt», tomt. Helt skrapa. Men i fremtiden kan du kanskje spise trær. Og reise mellom Bergen og Trondheim i lydens hastighet. I fremtiden varmer du opp stua med bakterie-fis og fyller søppel på tanken din!
Tekstforfatter Live Heldal Hagen
Og fremtiden er like rundt svingen. Teknologi for å omdanne avfall til energi er ikke lenger science fiction, og vi kan faktisk kjøre til hytta med gårsdagens middagsrester. Å bruke biomasse til å produsere bioenergi er slettes ingen rykende fersk nyhet, og biogassanlegg rundt om i verden har produsert strøm i flere tiår allerede. Tidligere fylte man mais og soya på tanken, og det er kanskje dette de fleste forbinder med bioenergi, også i dag. Men var det egentlig bærekraftig å bruke matjord og mat til å lage strøm, varme og drivstoff på bekostning av matproduksjonen?
Selv om denne første delen av biogasshistorien har vært viktig for utviklingen av kunnskap og teknologi, snakkes det ikke lenger om å bruke mat til å produsere bioenergi. Nå vil vi derimot skape ny verdi av avfall, fra for eksempel søpla di! Ved å bruke avfall og biprodukter fra husholdninger, landbruk og industrien slåes to fluer i en smekk; en miljøvennlig avfallshåndtering og en fornybar energiproduksjon.
I tillegg ønsker vi å utvikle biogassteknologien slik at lokale materialer blir brukt der de finnes. Som at fiskeslo kan gi energi til områder der fiskenæring er viktig, eller at tang og tare lyser opp kystnære byer og bygder. Og at myse fra osteproduksjonen kan brukes i biogassanlegg i nærheten av meierier, eller at bjørk og furu kan omdannes til energi ved Hedmarkens store skoger. Og det er nettopp det bærekraftig energiproduksjon i stor grad bør handle om; Gjenbruk de materialene som er tilgjengelig i nærområdet.
Det har derfor blitt forsket på energiproduksjon med alt fra bjørk til bananskall, og så lenge det man putter inn i energitanken er laget av organisk materiale, kan det i teorien forvandles til energi. På Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU) like utenfor Oslo er flere spennende prosjekter i sving for å finne nye måter å nyttiggjøre seg av ulike avfallstyper til energiproduksjon. Her tar jeg en doktorgrad innen biogassprosessen, nærmere bestemt det mikrobielle samfunnet som omdanner dine tørre brødskiver og brune epleskrotter til fornybar og bærekraftig energi. Veien fra kjøkkenbenken din til drivstofftanken på bilen din går via et sammensurium av ulike mikroorganismer, og store deler av det som skjer der er fortsatt en «black box». Men det vi vet i dag, er at mange ulike bakterier bryter ned organisk avfall til mindre og mindre byggesteiner. Hver bakteriegruppe har sin egen, viktige rolle. Noen bakterier kan for eksempel være spesialister på å bryte ned proteinene på restene av grillkjøttet, mens andre tar seg av karbohydratene i brødet. Det som kommer inn, må også ut – og avfallet fra en proteinspisende bakterie blir næring til nabobakterien, som deretter bryter ned forbindelsen til en enda mindre forbindelse. Til slutt er byggesteinene så små at en spesifikk gruppe av mikroorganismer som kalles Arker kan nyttiggjøre seg av de. Endeproduktet som arkene skiller ut er den energirike gassen metan.
Selve teknologien bak biogassproduksjonen er inspirert av prosesser som skjer i naturen, og er ikke ulik nedbrytningsprosessen i for eksempel myrer eller i vomma til drøvtyggere. Vi kan faktisk også hente inspirasjon fra det lille, men viktige mikrobielle samfunnet i fordøyelsessystemet til termitter når digre biogassanlegg som omdanner tre til energi skal konstrueres.
Mye av teknologien og kunnskapen vi har i dag om produksjonen av fornybar energi fra organisk avfall har vi lært ved å studere naturen, som har drevet med slike prosesser siden tidenes morgen. Fra naturen har vi lært at oksygen er gift for de deltagende mikroorganismene i prosessen, og at noen forhold og temperaturer fremmer mens andre hemmer gassproduksjonen. I naturen vil metangassen forsvinne ut i atmosfæren som en skadelig drivhusgass. Men i et lufttett og kontrollert system som en biogassreaktor er, vil metangassen som mikroorganismene produserer fanges opp og brukes videre som varme eller strøm, eller oppgraderes til biodrivstoff. Det mikrobielle samfunnet som står for gassproduksjonen er helt avhengig av et tett og godt samarbeid for at prosessen skal fullføres, og dersom en av bakteriegruppene «sovner på jobb» kan hele maskineriet stoppe opp. Fokuset i mitt prosjekt er å avsløre mikrobenes samspill og funksjon. Vi ønsker å tilegne oss kunnskap om hvem disse bakteriene er, hva som skal til for å få et godt samspill dem imellom og hva som er årsaken til at noen biogassanlegg kollapser. Det ultimate målet er å kunne kontrollere og dressere mikroorganismene slik at produksjonen av biogass blir mer lønnsom, mer effektiv, mer stabil – og dermed mer attraktiv.
Et av de prosjektene som fortjener fokus er biogassanlegget til FREVAR i Fredrikstad. Dette anlegget har putret og gått på avfall fra husholdninger og næringsindustrien i flere år, og har på den måten kunne gi biodrivstoff til store deler av kollektivtrafikken i nærområdet. Planene for hovedstaden er heller ikke små - forhåpentligvis kjører 1 000 av Oslos busser rundt på oslobefolkningens matrester innen få år. Selve biogassanlegget til Energigjennvinningsetaten i Oslo er i full sving, og de som bor i Oslo har fått et imponerende optisk sorteringssystem med avfallsposer i ulike farger. Energigjennvinningsetatens visjon er «effektiv og lønnsom avfallsbehandling med respekt for miljøet», og hele systemet er helt avhengig av at Oslos befolkning kildesorterer matavfallet sitt. For det nytter ikke å lage biogass på luft og gode ideer.
Historien til epleskrotten din trenger heller ikke nødvendigvis å ende ved en strømgenerator eller i tanken til en biobuss. Den kan faktisk gjenbrukes en gang til! Etter at mikroorganismene har spist og fist seg gjennom det organiske avfallet, kan restene av biomassen («avfallet» fra biogassproduksjonen), med god vinning brukes til å gjødsle jorda med og dermed erstatte kunstgjødsel i norsk landbruk. (Det bør i tillegg nevnes at norsk landbruk er en ultraviktig bidragsyter, siden kumøkk ofte brukes som prosess-stabilisator og tilfører nyttige mikrober i biogassanleggene.) Middagsrestene dine tar altså veien fra kjøkkenbenken til biogassanlegget der fornybar energi blir produsert, deretter tilbake til jorda der den blir ny næring for matproduksjon, uten å tilføre mer karbon til kretsløpet. Ringen er sluttet. Og det er denne tanken jeg syns er så inspirerende og motiverende. Nettopp det at vi kan gi ulike materialer nytt liv, om og om igjen! Det vi tradisjonelt har sett på som søppel trenger slettes ikke å være avleggs; det kan få nytt liv med nye bruksområder. Og ved å bruke avfall fra husholdning og industri til å skape energi kan vi, om ikke løse så i alle fall bedre, to av de største utfordringene verdenssamfunnet står ovenfor på en miljøvennlig måte for en bærekraftig fremtid. Nemlig det økende behovet for energi og de økende byene, haugene og havene med menneskeskapt avfall. Og tenk at vi kan få disse ørsmå bakteriene til å jobbe for oss mot en litt renere hverdag!
En bærekraftig verden trenger ikke nødvendigvis bety at vi slutter å kjøre bil, eller slutter å oppdage verden fordi det er fy-fy å fly. Eller lar være å skru opp varmen når minusgradene kryper nedover. En bærekraftig levemåte trenger på ingen måte å gå på bekostning av komfort og livskvalitet. Men det handler om å endre litt om å de daglige rutinene, som å velge «grønnere» alternativer og tenke på generasjonene som kommer etter. Ikke minst så handler det om kreative løsninger for gjenbruk, og å skape ny verdi av det man generelt ser på som søppel. Vi kaster faktisk mange tonn energi hvert år, fordi vi av gammel vane ikke lenger ser nytteverdien av epleskrotten eller den tørre brødskiva. Du har kanskje fått med dere «En gang til»-kampanjen til Fretex som den siste tiden fått stor oppmerksomhet? Biogassproduksjonen er faktisk litt samme sak – det som er oppbrukt for deg kan likevel være av stor verdi for andre, og matavfallet du kaster kan faktisk brukes en gang til. Det kan frakte deg til jobben og det kan gi det lys i stua. Det snakkes mye om at dagens samfunn er et bruk-og-kast samfunn. Kanskje det er på tide å gjøre det om til et bruk-og-gjenbruk samfunn? Så sorter matavfallet ditt dersom kommunen du bor i har et sorteringstilbud. I morgen kan det sørge for at du kommer deg på miljøvennlig jobb, og i fremtidene vil det gi deg en renere luft å puste i.
Tekst og foto:
Live Heldal Hagen
Doktorgradsstudent ved NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet)
