Gjennomsiktig jordbruksforskning

Kunnskap om bærekraftig matproduksjon er ikke bare for bønder og matforskere. Grønnsakenes biografi, fra frø til falafel, er en historie alle bør kjenne til.

Tekstforfatter Elise Matilde Lund

For et og et halvt år siden leste jeg et nyhetsoppslag der det sto «Norge trenger 100 landbruksakademikere for å imøtekomme fremtidens utfordringer knyttet til matproduksjon.» Jeg hadde da jobbet noen år i Biologisk-dynamisk Forening, en jordbruksforening for bønder som driver økologisk og biodynamisk, med et markedsprosjekt. Vi tok med kokker og forbrukere ut på gårdene for å lære om matens opprinnelse, og bøndene inn til byen for å selge sine egne råvarer. Vi ga ut tidsskriftet HERBA og lagde ystekurs med Bygdø Kongsgård. Jeg var utdannet akademiker med en master i museolog fra UiO, og tenkte at hvis jeg tar en jordbruksutdanning i tillegg, mangler vi bare 99 landbruksakademikere. Alle monner drar, sa jeg til meg selv, og begynte på studiet Økologisk landbruk ved Høgskolen i Hedmark.

Forskning til folket

Jeg er nå halvveis i studiet, som jeg kombinerer med en stilling som daglig leder i Stiftelsen Kore. Kore begynte som et prosjekt i Biologisk-dynamisk Forening, men har vokst seg større og vi er nå en uavhengig ideell organisasjon som jobber med formidling av viten om mat og jordbruk. Vi driver den åpne forskningsdatabasen www.kore.no der du selv kan fordype deg i hva forskningen sier om næringsinnhold i frukt og grønt, bruk av plantevernmidler og dyrenes helse, bare for å nevne noe. Vi lager også utstillinger og skriver artikler om jordbruk og matkvalitet. I Stiftelsen Kore vil vi motivere forskere til å kommunisere sitt eget arbeid, vi vil inspirere skribenter til å skrive forskningsnært om mat, og ikke minst vil vi informere forbrukere om arbeidet bak råvarene vi handler hver dag. Hva er en bærekraftig matproduksjon og hva skal jeg tenke på når jeg handler inn til middag?

Opp av jorda og frem i lyset

Hver gang du kutter en løk, dekker bordet eller stikker gaffelen ned i matfatet har du en gylden mulighet til å reflektere over den lange produksjonslinjen som enhver råvare har vært igjennom. Mens du tygger, kan du tenke over hvem som har bidratt til at du blir mett i dag. For bak enhver næringsrik grønnsak ligger både bondens harde innsats og forskernes tålmodige arbeid. Men selv om det er andre som dyrker maten vi får i oss, har vi alle mulighet til å sette oss inn i hvordan grønnsaker vokser opp av jorda og kua forvandler gress til melk. Over 90 prosent av maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra jord, og i Stiftelsen Kore jobber vi med å gjøre sammenhengen mellom mat og jord synlig for folk flest. Både forskeren og bonden er vår støtte i dette arbeidet. Men ikke alle forskere er like komfortable med at vi vil formidle arbeidet deres til resten av landet.

Motivasjon og motgang

Den beste motivasjonen jeg kan få, er når noen sier: «Det jeg forsker på er så komplisert at ingen kommer til å forstå det uansett.» Da vet jeg at jeg har valg riktig jobb. Forskningsformidling er et voksende fagfelt i Norge, og ofte er det studenter og unge forskere som tar initiativ til å heve den nasjonale kompetansen innen kommunikasjon og formidling av forskning. Men selv om ikke alle forskere er komfortable med å snakke om arbeidet sitt før de er helt i mål og rapporten ligger på bordet, mener vi at formidling underveis i forskningsprosjektene vil skape bedre kontakt mellom forskning og samfunn. Og flere vil få innblikk i hvordan forskningsprosesser foregår. Hvem er det som finansierer forskning, hvilke spørsmål stiller forskerne og hvorfor lurer de på det de lurer på?

Når de vitenskapelige studiene eller rapportene er ferdig er det heller ingen enkel oppgave å formidle grønnsakens kjemiske profil eller planterøttenes liv i jorda. Og det er ikke uproblematisk å få folk i gata til å se sammenhengen mellom sunn jord, sunne planter og sunne mennesker og dyr.

Ikke jobb alene

Utfordringer møtes best gjennom samarbeid, og for å formidle norsk matkultur og landbruk jobber er det best å ikke jobbe alene. I Norge finnes det mange arrangement, festivaler og prosjekter der organisasjoner jobber tett sammen, både for å skape gode nettverk med hverandre, og for å nå ut til flere mennesker. I 2013 var jeg med i den første ØKOUKA – en mat- og jordbruksfestival med fokus på økologisk produksjon og forbruk. I en hel uke inviteres alle med på parteringskurs, forskningsforedrag, bygdefest og komposteringsworkshop. I år arrangeres ØKOUKA i syv byer, festen utvides og øko-familien vokser. En annen stor feiring er FNs internasjonale jordår som avholdes nå i 2015. Siden i fjor har vi planlagt matjordutstilling, artikler, jordprosesjoner gjennom Oslo by og markvandringer på gårder. Jordåret feires over hele verden, og her i Norge har vi laget en kalender og samlet ulike ressurser på hjemmesiden www.matjorda.no.

Produksjonslinjer uten slør

Grønnsakene og kjøttets vei til matfatet fortjener ettertanke. Mat- og landbruksforskeren bør løftes frem i den offentlige debatten, og bondens produksjon bør verdsettes, ikke minst med riktig pris. En gjennomsiktig jordbruksforskning vil si at vi vet hva forskerne jobber med, hvordan maten vår produseres og hva som er i råvarene. Vi må holde husdyr under visse økologiske og etiske betingelser, og produsere næringsrike plantevekster uten at det går på bekostning av jordkvalitet og naturmiljøet rundt åkrene på sikt.

Produksjonslinjer er usynlige for folk flest, og vi forholder oss i liten grad til hvordan matvarer, møbler, klær, utstyr og andre ressurser produseres. Men uansett hvilke varer vi jobber med, bør vi etterstrebe synlige produksjoner, ærlige produkter og rettferdig handel. La oss begynne med måltidene.

Tekst:

Elise Matilde Lund

Forsknings- og landbruksformidler

Daglig leder i Stiftelsen Kore

Foto:

Haakon Jamtli Kristiansen