Lukket sirkel - nytt liv

I 2010 toppet verdens forbruk av klær en rekord på 69,7 millioner tonn. Det var en økning på mer enn 20 millioner tonn fra bare ti år tidligere, og en økning som forventes å stige år for år fremover. I Norge har forbruket av klær og sko økt med 10% det siste året. Og de aller fleste av disse tonnene med klær kommer altså fra nye tekstiler, produsert av nye råmaterialer, og kommer snart til å ende opp på en søppeldynge et eller annet sted uten muligheten for å bli gjenbrukt.

Debatten om hvorvidt resirkulering er den beste løsningen på problemene som følger overforbruket av klær og tekstiler i den vestlige delen av verden har vært synliggjort i media den siste tiden, med sterke argumenter på hver side. Debattantene som argumenterer for at det ikke er en god løsning mener at problemene ikke vil bli løst så lenge tekstilene forsetter å sirkulere rundt i samfunnet istedenfor å bli erstattet av nye kjøpsadferdsmønstre hvor folk kjøper sjeldnere, dyrere og av bedre kvalitet. Selvfølgelig ligger det gode poeng i denne argumentasjonen, men spørsmålet om hvorvidt det er realistisk å tro at vi kan endre forbrukernes kjøpsmønstre med det første er heller diskutabelt. Dermed blir løsningen om å resirkulere så mye som mulig av det som blir produsert stående igjen som en tilsynelatende solid løsning på problemene, i hvert fall på kortere sikt.

Hvis alle nye klær ble produsert utelukkende av allerede eksisterende tekstiler, ville vi kunne bruke materialer som bomull og polyester igjen og igjen. I tilfellet med bomull ville det kunne frigjøre store landarealer, som vi med verdens voksende innbyggertall vil trenge til matproduksjon. Når det gjelder polyester, ville dette faktisk bety at vi en dag ikke lenger ville trenge olje for å fortsette produksjonen.

Verden over utvikles nå metoder for å kunne nyttiggjøre gamle tekstiler på best mulig måte, med minst mulig nedsettelse av kvalitet. Teknologien bak denne nye måten å resirkulere på kalles ”circular loop” eller ”circular textiles” på engelsk – "lukket sirkel". Forhåpentligvis vil dette være begrep som vi fremover blir mer og mer vant til å høre, og som etter hvert kan bli en naturlig del av prosessene som utføres innenfor produksjonen av klærne som vi som forbrukere til slutt plukker opp i butikkene og er med på å gi et nytt liv.

Den viktigste utfordringen vil likevel ikke være utviklingen og implementeringen av teknologien og systemene, men å få forbrukerne med på prosessen. I Storbritannia resirkuleres foreløpig bare ca. 40% av klær og tekstiler, mens i de delene av verden hvor klær ofte blir sendt som nødhjelp – som land i Øst-Europa og Afrika – stoppes sirkelen fullstendig opp. Dette viser at det er lang vei igjen før 100% av tekstilene vil få muligheten til et nytt liv.

Som en del av deres mer miljøbevisste profiler, har kjeder som H&M, M&S og Puma satt i gang resirkuleringsprogrammer hvor kundene kan levere inn brukte tekstiler i bytte mot rabattkuponger. Tiltakene har blitt kritisert for å kun oppfordre til å kjøpe mer, og spørsmålet om hvorvidt disse miljøsatsingene først og fremst er markedsføringsverktøy eller ei forblir ubesvart, men det har i det minste fått kundene til å resirkulere. Aller viktigst er det nok også at tiltakene har fått flere til å bli oppmerksomme på muligheten for og fordelene ved å gi gamle klær et nytt liv fremfor å la de gå rett i søpla. Det er i alle fall ingen tvil om at det er viktig at store, profilerte virksomheter er med på satsingen for at majoriteten av forbrukerne skal følge etter.

Lykkes vi med å få flere til å resirkulere gamle klær, er vi godt på vei. Ved at gamle klær blir levert til resirkulering og dermed får muligheten til å leve flere liv, vil vi kunne spare miljøet for store belastninger. Samtidig vil det kanskje være med på å gjøre oss mer bevisste på kjøpsadferden vår og dermed, på lengre sikt, kunne føre til større og enda mer miljøvennlige forandringer i tekstilindustrien?

Til HEKNEs første kolleksjon har vi valgt å bruke resirkulert ullgarn til våre strikkede plagg. Dette garnet er spunnet av ull fra gamle plagg og tekstiler som er blitt kastet. Ved fabrikken Filatures du Parc i Frankrike blir de gamle tekstilene sortert etter materiale og farger, brutt ned og spunnet på nytt. På den måten behøver ikke det nye garnet å bli farget igjen, og miljøet spares for forurensingen som ellers ville fulgt denne prosessen. Totalt sett krever garn som er resirkulert på denne måten 98% mindre av miljøet (målt i forbruk av energi og vann, utslipp av CO2 og annen forurensing m.m.) sammenlignet med garn som blir produsert av nye materialer, i følge vår produsent. Det resirkulerte garnet er dessuten like sterkt eller sterkere enn annet garn, da det allerede har blitt utsatt for prøvelser som sollys, vask og annen slitasje. Råmaterialene har med andre ord blitt sterkere gjennom erfaringer fra ”sitt forrige liv” og vi gleder oss til å gi de videre til nye hender.

Kilder: theguardian.com, dn.no, Filatures du Parc

Illustrasjonsbildet er lånt fra infobilder.com