Hva er bærekraftighet?

Du har sikkert hørt ordet, et buzz-ord som er elsket og hatet og brukt i tide og utide. Men hva er nå egentlig bærekraftighet, hva er definisjonen og hvilken betydning har dette i praksis? Mange deler inn bærekraft i fire hovedkategorier: miljømessig bærekraft, økonomisk bærekraft, kulturell bærekraft og politisk bærekraft.

Miljøet

Innenfor økologi snakker man om bærekraftighet som en definisjon av biologisk mangfold og uendelig produksjon. Det betyr rett og slett av om noe skal være bærekraftig, må det gi like mye ressurser tilbake til jorden som det tar.

Så for å si det som det er: det å produsere klær etter dagens metoder er ikke bærekraftig, uansett hvor mange hensyn man tar. Produksjonen fra råvarer til ferdig plagg utføres på en måte som tar mer ressurser fra jorden enn det gir tilbake.

I dag er 97% av klimaforskere enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Da vi gikk på ungdomsskolen, var miljø noe som aktivister i Natur og Ungdom drev med, noe hippier drev med og noe mange lo av. I dag har Norge egen miljøvernminister, og internasjonale klimakonferanser samler de viktigste internasjonale politikerne.

Miljø og klima har fått et enormt fokus de siste årene, men har det hjulpet? Dessverre har det nok ikke det, sånn i det store og det hele, selv om stadig flere velger økologisk og kortreist mat, og stadig flere ønsker å ivareta miljøet. Forbruket på verdensbasis øker for hvert år, og det er noe av grunnen til at situasjonen ikke blir bedre.

Problemet ligger mye i den økende verdensbefolkningen, og stadig økonomisk vekst i stadig flere land. Land med mange mennesker opplever at stadig flere kommer seg ut av fattigdom, og det er i utgangspunktet en god ting. Bortsett fra at jo rikere folk blir, jo mer forbruker de.

Økonomien

Dette fører oss videre til økonomisk bærekraftighet. For hvordan skal det gå, når flere milliarder mennesker skal ha vår vestlige middelklasselivsstil som innebærer at hver og en vil spise 76 kilo kjøtt i året, og 20.000 liter vann går i snitt med til å produsere en kilo biff. Følger resten av verden i nordmenns fotspor vil de også kaste 46 kilo spiselig mat per år. Og da har vi ikke begynt å snakke om andre forbruksvarer som klær og teknologi. Problemet ligger i at vår kjære klode har en begrenset mengde ressurser. Dersom alle i verden skal leve slik vi gjør, trenger vi tre kloder, og ikke én.

Uansett må samfunnet overleve, og med vår økonomiske modell betyr det at man må tjene penger og økonomien må ha en jevn vekst. Det er klart at det vil komme til et tidspunkt der det ikke lengre finnes ressurser til å fortsette denne årlige økonomiske veksten. Og da er det jo natulig å spørre seg om vi har en økonomisk modell som er bærekraftig.

I dag er det mange bedrifter i verden som tjener store penger på å utvikle løsninger i et forsøk på å møte utfordringene og problemene rundt bærekraftighet. Med stadig flere mennesker løftet ut av fattigdom som følge av økonomisk vekst, møter vi de neste utfordringene med verdens bærekraft.

Politiske og kulturelle utfordringer

Politisk bærekraft handler mye om hvordan vi skal klare disse utfordringene. Hvordan skal vi lage lover og regler, handelsavtaler som ivaretar sikkerheten til alle parter? I kjølvannet av dette dukker også mange etiske spørsmål opp.

Hvordan skal den vestlige verden takle den store innvandring? Er det en flyktningkrise eller ser vi kun en folkevandring, noe som ikke er så sensasjonelt fra et historisk perspektiv? Hvordan vi løser dette henger sammen med kulturell bærekraft. Identitet, kjønnslikhet og helse er bare noen av utfordringene knyttet til bærekraften for kultur. Og dette er konsepter vil endre seg i takt med nye former for samfunn.

Bærekraftighet er vanskelig å forstå, og ofte møter man flere spørsmål enn svar når man spør. Og det er egentlig greit, men vi tror det er viktig å tenke på disse tingene, reflektere rundt dem og gjøre seg opp en mening.

Oppsummert er vi overbevist om at kunnskap er makt, og at kunnskap vil drive endringer i samfunnet. Den gangen vi gikk på ungdomsskolen var det mangel på kunnskap som preget samfunnsdebatten. Slik er det ikke lenger. Og det er vi glade for.